Det befinner seg på en forhenværende "fazenda", et storgods, som ble vunnet etter en okkupasjon og som nå offisielt tilhører MST. I tillegg til den opprinnelige herregårdshuset, har MST bygget en ny, stor bygning som kan huse folk som er på et studieopphold. Vi disponerte alle rommene i første etasjen, så for engangs skyld kunne vi unne oss "luksusen" med å være bare to på hvert rom. Lørdag formiddag fikk vi etter lunch en veldig oversiktlig presentasjon av hvordan MST er organisert, i et møte med Raminho som er leder for den internasjonale sektoren i den delstatelige ledelsen (pernambuco). Vi fikk høre mer om valgprosessen, strategiene til MST, gangen fra valg av okkupasjons -område, gjennom press på mynighetene, til statusen som "assentamento", bosetning. Vi fikk vite om endel av de problemene som MST står ovenfor i dag, og i spørre-runden etter foredraget ble det heller ikke lagt skjul på de interne problemene som MST også må møte. Dette bidro til at vi foler at vi blir tatt imot som likeverdige kamerater, og ikke bare som turister som bare skal bli presentert for et glansbilde. Ettermiddagen ble brukt til en febrilsk søken etter myggnetting på det digre markedet i Caruarou. Resultatsløst endte vi istedet opp med såre bein og tørste halser, men sorgene ble slukket på kvelden, da MST disket opp med grillfest og påfølgende dans. Søndag bar det ut i felten - et lenge etterlengtet møte med en assentamento (bosetning) og en acampamento (en leir i okkupasjonsfasen). Første stopp var "Nossa senhora de Aparecida", hvor 13 familier endelig har fått tildelt sin egen jord, men hvor de fremdeles venter på tilskudd fra Staten. Allikevel har de allerede fått i gang produksjonen; de har både kuer og geiter som vi stiftet nærmere bekjentskap med! I tillegg dyrker de det obligatoriske; bønner, mais og kaktus til dyrefôr. To eller tre av brigadistene kommer etter hvert til å tilbringe 4.mnd. i denne bosettingen. Deretter gikk turen videre til acampamento "Chata", en leir på ca. 300 familier som fremdeles er i okkupasjonsfasen. Så langt har okkupasjonen vart i ca. ett og et halvt år, og da vi ankom ble vi vitne til et viktig møte. Mange fra leiren hadde samlet seg under et stort tre for å diskutere videre handlingsplan. Vi ble vitner til en gledene tale holdt av Raminho, hvor han oppfordret til enhet, til å opprettholde motet og stå samlet om et felles mål! Fulle av inntrykk sang vi oss tilbake til Recife for å ta fatt på en ny uke på språkskolen!